OPPapers.com

Report On Hemingways "The Killers". Norwegian

Rapport om "The killers", Ernest Hemingway

Jeg vil i denne rapporten uttrykke mine erfaringer fra lesning og et forsøk på mulig tolkning av novellen "The killers", skrevet av Ernest Hemingway. Novellen handler om to leiemordere som besøker en liten by for å drepe en tidligere bokser.
Teksten gir tidlig inntrykk av en noe amper stemning hvor usikkerheten ligger i luften. Denne stemningen intensiveres utover i teksten. Karakterene synes å vise resignasjon i forhold til de drapstruslene som fremsettes. De gir et inntrykk av håpløshet i møtet med det onde hos mennesker. Mer underliggende vil teksten kunne gi leseren et spørsmål om hvordan en kan møte det onde. Dette illustreres gjennom den endringen hovedpersonen går gjennom, hvor han tilsynelatende blir en annen mann etter hendelsen. Rapporten vil forsøke å vise hvilke virkemidler som brukes i teksten for å få frem dette og de stemningene som gis.

Handlingen i teksten er lagt til en kafé, som tilkjennegis i første setning som "..Henry's lunch-room..". I første sekvens hvor vi møter to leiemordere (Al og Max) og en servitør (George), går diskusjonen om hva som skal bestilles av mat. Handlingsforløpet settes i gang når to leiemordere (Al og Max) knebler en gjest (Nick Adams) og kokken (Sam). Morderne tilkjennegir så for de tilstedeværende at de er der for å drepe en bokser (Ole) som har besøkt stedet ved tidligere anledninger. Bokseren dukker ikke opp og morderne forlater kaféen. Etter at Al og Max forlater baren advarer Nick, etter oppfordring fra George, Ole der han ble opplyst å befinne seg. Advarselen blir ignorert av Ole, han synes å allerede være kjent med den overhengende faren. Han gjør ingenting for å møte advarselen. Da Nick er tilbake på kaféen, blir han oppfordret til å la saken ligge, noe som gjør at Nick ønsker å forlate byen. Stykket avsluttes med at Nick får beskjed fra George om å ikke tenke mer over det.

Novellen preges av dialog. Denne oppbygningen gjør at teksten nærmer seg formen til et...